5.1 Nekroser

Nekrose er dødt vev. Dersom dette ikke fjernes forlenges sårtilhelingen og man får ikke såret til å gro. Nekroser gir økt bakteriell belastning og gjør det vanskelig å vurdere såret i sin helhet. Såret kan se lite ut med nekrose i, men når man fjerner nekrosen kan såret være mye større.

En skal bruke hydrogel for å opprette et fuktig sårmiljø som fremmer kroppens egne opprensningsmekanismer og løsner nekrosen. Man må ikke være redd for å fjerne nekrosen mekanisk ved hjelp av skalpell og pinsett. Dette er dødt vev og brukeren kjenner ikke at du skjærer i vevet.

Tørre nekroser er ofte et tegn på arteriell svikt som man behandler med kirurgisk/mekanisk nekrosektomi eller blokking. Tørre nekroser skal holdes tørre. Da vil det skje en autoamputasjon, det vil si at nekrosen faller av og huden har selv helet på innsiden. Det er viktig å snitte med skalpell i kantene på den tørre nekrosen. Nekrose er en optimal grobunn for bakterier som øker risikoen for infeksjon, amputasjon og sepsis, og gir ofte luktproblemer.

Sårkantene
Det er viktig å beskytte sårkantene. Såret gror fra kantene, så huden rundt såret må være intakt for at såret skal gro. Det er viktig å observere eventuell maserasjon av sårkantene, noe som er spesielt vanlig ved et sterkt væskende sår. Bruk vannavstøttende salve rundt sårkantene for å unngå at fuktighet lekker ut på huden rundt. Her anbefales sinkpasta 40 % eller en barrierefilm.

Smerte
Smertestillende behandling er en avgjørende faktor for tilhelningen. Smerte er med på å frigjøre hormonet adrenalin, som gjør at blodårene kontraherer. Dette fører til mindre sirkulasjon, dermed mindre oksygen til cellene og desto mer smerte. Smertestillende gis i god tid før sårstellet dersom pasienten har smerter. Det er avgjørende å ikke bruke bandasjemateriell som hefter i såret. Ødémer gir trykk på nerveender, og kan være en av hovedårsakene til at pasienten opplever såret som smertefullt.