7.0 Ulike typer bandasjer
Det finnes mange typer bandasjer, men hovedgruppene til de mest vanlige som brukes nevnes her.
Semipermeabel film av polyuretan: Dette er en film som hindrer vann og bakterier i å komme inn i såret, men som slipper ut noe vanndamp. Filmen er også gjennomsiktig, slik at såret kan inspiseres jevnlig gjennom bandasjen. Den skal ikke brukes på væskende sår som primærbandasje.
Skumbandasjer: Lages av polyuretanskum eller silikonskum og absorberer store mendger sårvæske. Skumbandasjer fester ikke til sår overflaten og hindrer vann og bakterier i å komme inn i såret, men slipper ut noe vanndamp.
Alginat og hydrofiber: Består av fibre med stor evne til å absorbere væske. Når det tiltrekker seg væske blir det omdannet til en gel som ikke utøver trykk på sår kantene og som ikke fester seg i sårsengen. Dette brukes spesielt i sårhuler og ved sterkt væskende sår for å skape en fuktig sårbehandling.
Hydrogel: brukes på tørre og lite væskende sår og for a løsne nekroser. Kan avgi væske ved liten sekresjon eller absorbere væske ved middels sekresjon. Skaper et fuktig miljø.
Hydrokollider: Slipper ut vanndamp, men er bakterie- og vanntett. Fungerer på samme måte som skumbandasjen, men trekker ofte ikke like mye væske. Den er ofte gjennomsiktig slik at man kan observere såret hele tida.
Bandasjer til kritisk koloniserte sår: Sølvbandasjer gi en jevn antimikrobiell aktivitet over hele sårflaten. Den skal også absorbere og binde bakterier. og gir en effektiv antimikrobiell barriere. Den brukes på koloniserte sår og infiserte sår. Jodbandasje blir også brukt, men i liten skala.
Lukthemmende bandasher: Kullbandsjer blir ofte brukt på kreftsår der behandlingen er avsluttet og man vil fjerne lukt for å gi pasienten best mulig livskvalitet mot slutten av livet. Den finnes også andre absorberende bandasjer, teiper til å fiksere med og trykkavlastende bandasjer. Elastiske gasbind til å fiksere med, silkeplaster og heftende plaster.